raclette
substantiv
BØYNINGen; racletten, racletter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
racletten
ubestemt form flertall
racletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rakle´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk raclette, til verbet racler 'skrape'
BETYDNING OG BRUK
1
sveitsisk rett av ost som under måltidet smeltes ved åpen
ild eller i et raclettejern og serveres
med poteter og annet tilbehør
SITAT
-
raclette med ost, mandelpoteter, sølvløk og sylteagurk(Bergens Tidende 07.08.2004/34)
2
ost brukt til raclette