Det Norske Akademis Ordbok

racer

racer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; raceren, racere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raceren
ubestemt form flertall
racere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:´sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk racer 'person, dyr eller (motor)kjøretøy som deltar i, brukes i et race'; jf. race og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
1.1 
person som deltar i et race
1.2 
veddeløpshest
1.3 
særlig hurtiggående (motor)kjøretøy
 | jf. racerbil, racerbåt, racersykkel
SITATER
  • jf.
     
    makrellen, havets racer
     (Aftenposten 17.11.1914/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • en liten sjøgående racer
     (Arthur Omre Smuglere 170 1935)
  • jeg har en gullfarga DBS racer med 10 gir, bukkehornstyre og bakovertråkk
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2 
muntlig, overført
 person som er svært flink til noe
EKSEMPEL
  • hun er en racer på markløft
SITATER
  • gaall og ræser og bech og anker
     (Amalie Pettersen Pettersens 118 1911)
     | i oppramsing av sportsuttrykk
  • Atle er ikke noen racer til å stupe, og jeg har imponert med militærstup og lignende
     (Sverre Henmo Sammen er vi én og én 106 1999)
  • Sara er en racer i å skrelle clementiner
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 169 2000)
  • Bjørnson … var en racer på gokartbanen
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • han er en racer i matte
     (Trude Marstein Egne barn 121 2022)