rableri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rableriet, rablerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rableriet
ubestemt form flertall
rablerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`bləri], [rabləri:´]
BETYDNING OG BRUK
noe som er rablet (ned) (skrevet, tegnet planløst, raskt
og slurvete)
SITATER
-
en tynn, vinglete håndskrift full av overstrykninger og rablerier som ingen kan forstå
-
alle rableriene rundt om på tapetet
-
notatbøkenes fruktbare rableri