Det Norske Akademis Ordbok

rableri

rableri 
substantiv
BØYNINGet; rableriet, rablerier
UTTALE[ra`bləri], [rabləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rable med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rable
2 
noe som er rablet (ned)
SITATER
  • en tynn, vinglete håndskrift full av overstrykninger og rablerier som ingen kan forstå
     (Arthur Omre Flukten (1951) 13)
  • notatbøkenes fruktbare rableri
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)