rabbuni
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rabu:´ni]
ETYMOLOGI
fra semittisk
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, brukt i tiltale til Kristus
herre og mester
| jf. rabbi
SITATER
-
den blinde svarte [Jesus]: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»(Mark 10,51)
-
da snudde hun [Maria] seg og sa til ham [Jesus] på hebraisk: «Rabbuni!»(Joh 20,16)