rabbinisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rabbinismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rabbinismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rabini´smə]
BETYDNING OG BRUK
religion
jødisk religionslære
; rabbinernes læresetninger
EKSEMPLER
-
rabbinismen oppfatter religion og kultur som synonyme fenomener
-
etter Tempelets fall i år 70 e.Kr. ble rabbinismen den dominerende retningen innen jødedommen
SITAT
-
på Jesu tid var hviledagsbudet i fariseisk rabbinisme blitt omgitt av en ringmur av tilleggsbud(Dagen 07.08.2012/19)