Det Norske Akademis Ordbok

røynsle

røynsle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; røynslen, røynsler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røynslen
ubestemt form flertall
røynsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi`nslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av røyne, jf. islandsk reynsla og færøysk roynsla 'prøvelse, plage'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 erfaring
SITATER
  • lang parlamentarisk alder og røinsle
     (Nationen 1931/170/1/1)
  • udvekslingerne af tanker og røjnsler
     (Norsk Folkeblad IV 162)
  • han hadde røinsle for hvordan fantasien så lett tar til å arbeide
     (Mikkjel Fønhus Beveren bygger ved Svartkjenn 74 1937)
  • han er ennå en ung mann med ringe røynsle
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 38 1949)