Det Norske Akademis Ordbok

røslig

røslig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøslig, røslige
nøytrum
røslig
flertall
røslige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`sli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt rausleg, av norrønt rausn 'prakt', og dialektalt røseleg, av norrønt hrøsniligr 'skrytende', avledet av ros
BETYDNING OG BRUK
stor
; kraftig
; staut
SITATER
  • [du er] saa karslig bredskuldret, ligner hjerterkonge i din røsselige vælde
     (Jonas Lie Lindelin 7 1897)
  • en røslig kar
     (Hans E. Kinck Driftekaren 1 1908)
  • han hadde ruvet stor og røslig i gamle dager
     (Sigrid Undset Korset 361 1922)
  • han var stor og røselig
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 101 1923)
  • mandens røslige størrelse
     (Knut Hamsun Men livet lever II 39 1933)
  • der var sporet etter noen som hadde gått der, store og røslige. «Bjørnespor»? spurte jeg høytidelig hviskende. «Jo jomenn», svarte han
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 60 1956)
  • William Erobreren, den røsligste blant konger
     (Richard Herrmann Victoria 19 1987)
  • kunstneren er en røslig fyr i strikkegenser og beret
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)