røntge
verb
BØYNINGrøntget, røntget, røntging 
preteritum
røntget
perfektum partisipp
røntget
verbalsubstantiv
røntging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`ntgə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
undersøke eller fotografere ved hjelp av røntgenstråler
SITATER
-
et nytt operasjonsbord [hvor] pasienten kan røntges uten å behøve å flyttes(Bergens Tidende 1974/259/9/2)
-
har han vært nødt til å røntge? Ikke noe plaster, bandasje, ikke piller, ikke knust hode engang
-
snart trenger du ikke lenger dra til Fredrikstad for å røntge kroppen. Fra 1. januar neste år får Sarpsborg et eget røntgensenter(Sarpsborg Arbeiderblad 04.10.2012/4)