Det Norske Akademis Ordbok

røntgen

røntgen 
substantiv
BØYNINGen; røntgenen, røntgen
UTTALE[rø´ntg(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter etternavnet til den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 røntgenstråler
; røntgenbehandling
EKSEMPEL
  • ta røntgen
SITATER
  • da vi hadde vært inne til røntgen, fikk overlegen se fotografiene
     (Gabriel Støelen Narkoman på sikringsanstalt 120 1975)
  • jeg følte meg bestrålet – gamma, alpha, røntgen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 7 1987)
2 
måling, foreldet
 enhet for eksposisjon ved røntgenstråling eller gammastråling
 | symbol R (1 R = 2,58 coulomb/kg)
; jf. gray