røntgen
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; røntgenen, røntgen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røntgenen
ubestemt form flertall
røntgen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø´ntg(ə)n]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923)
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
; røntgenbehandling
EKSEMPEL
-
ta røntgen
SITATER
-
da vi hadde vært inne til røntgen, fikk overlegen se fotografiene
-
jeg følte meg bestrålet – gamma, alpha, røntgen
2
måling, foreldet
enhet for eksposisjon ved røntgenstråling eller gammastråling
| symbol R (1 R = 2,58 coulomb/kg)
; jf. gray