ræling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rælingen, rælinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rælingen
ubestemt form flertall
rælinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ:`Liŋ]
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Rælingen; jf.
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Rælingen i Akershus