Det Norske Akademis Ordbok

rådelig

rådelig 
adjektiv
BØYNINGrådelig
UTTALE[rå:`d(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ráðuligr, avledet av råde eller råd; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
om handling, fremgangsmåte e.l.
SITATER
  • men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så
     (2 Mos 8,26; 2011: Moses svarte: «Det er ikke riktig å gjøre det slik … »)
  • det er ikke raadelig at gjøre noget med [den tyvaktige budeia] i kvæld
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 122 1917)
  • skulde jeg formaste mig til noget, som så vise og retfærdige kejsere ikke fandt ret og rådeligt!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 248 1873)
  • det er visst rådeligst, at du ikke taler om det
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 202 1890)
sjelden
; som man kan finne seg i på en forsvarlig måte
SITAT
  • der blev stjaalet mere end raadeligt [i skogen]
     (Thomas Krag Ada Wilde 21 1896)