Det Norske Akademis Ordbok

råde

Likt stavede oppslagsord
råde 
verb
BØYNINGrådet, rådet, råding
UTTALE[rå:`də]Uttale-veiledning
VARIANTi visse forbindelser
ETYMOLOGI
av norrønt ráða 'sørge for, bestemme'; jf. middelnedertysk rāden, tysk raten 'råde; tyde', gammelengelsk rædan 'råde; lese', engelsk read 'lese'; i denne betydningen etter norrønt ráða um 'rådslå om'
BETYDNING OG BRUK
bestemme
SITATER
  • saa var det laget, og saa meget raadde far min ogsaa
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 11)
     | så mye kunne han bestemme
  • lad heller tilfældet råde!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 135 1872)
  • lad så lykken råde
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 31)
  • efter eget tykke skal du vælge og råde selv i denne sag
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 38 1874)
  • det var saa rimeligt, at moderen. raadede i den første tid
     (Alexander L. Kielland Fortuna 213 1884)
  • din fremtid kan jeg ikke råde
  • mit barn skal ikke bli andet end det, jeg vil … Skal jeg da ikke råde for hende, jeg, som er hendes mor?
     | istedenfor henne, i hennes sted
  • medens saaledes fru Therese havde parken til sin raadighed, fik Seehuusen mere raade i haven
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 80 1900)
  • [foreldrene hadde] raadet for hende at hun skulde i kloster
     (Sigrid Undset Kransen 83 1920)
  • tredie slektled raader nu i Jensens store krambod
     (Knut Hamsun Men livet lever I 5 1933)
  • stress eller overbelastning gjør ofte at vi mister oversikten over situasjonen og lar tilfeldighetene råde
     (Linda Lai Dømmekraft 147 1999)
UTTRYKK
råde grunnen
se grunn
råde seg selv
 | rå seg selv
ha frihet til å bestemme over seg selv
; gjøre som man selv vil
  • dersom forfatteren havde ladet Arve raade sig selv
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 75)
  • jeg skal si det som det er, saa faar du selv raade dig
     (Sigrid Undset Kransen 206 1920)
1.1 
med preposisjon
 bestemme (over)
; ha makt, være herre (over)
SITATER
  • råd over mig som før. Jeg skal lystre
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 135 1874)
  • de faar raade med smørret selv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 59 1884)
  • han [min far] lar mig raade selv med mit
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 10 1909)
  • han sitter og raar holmen alene
     (Gabriel Scott Kilden 139 1918)
     | disponerer
  • hun kunde ikke raa for det, le maatte hun
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 29 1923)
     | beherske seg
  • og skjebnen, rår du ennu den?
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 338)
  • [mennesker] røskes opp av krefter ingen råder over
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
UTTRYKK
råde over
disponere over
; kunne bruke
  • råde over store ressurser
  • de tropper landet råder over
  • [Faste Forland skulle nå vel aldri] raade over udsigter til at drive affæren [badestedet som han hadde planlagt]
     (Jonas Lie Faste Forland 104 1899)
  • man må råde over en forståelse av språket som større helhet for å kunne gripe meningen til det enkelte utsagn i en gitt kontekst
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • [Adam og Eva] skulle råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle jordens dyr
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
rå med
1 
kunne håndtere
; greie
; makte
  • foreldrene rådde ikke med ham lenger
  • havet raadede [trollkjerringen] ikke med at drikke op
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 112 1879)
  • brusten is, som mai-solen endda ikke hadde raadd med
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 95 1895)
  • han er saa ustyrlig vild, saa jeg raar ikke med ham
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 117 1909)
  • sine følelser raadde han ikke med
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 177 1923)
  • lappene driver ihop og får flokkene på jag så fort de rår med
     (Jens Hagerup Juvi 103 1928)
  • [hun] oppdaget at under den dovne vennligheten rørte det seg krefter som ingen kunne rå med
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
dialektalt
 komme til seg selv igjen
; summe seg
  • da hun rår med og ser sig om, er det grålyst i skogen
     (Jens Hagerup Juvi 8 1928)
ikke kunne rå for
ikke kunne hjelpe for
 | jf. hjelpe
rå i med
dialektalt
 ta del i styret, stellet med
  • kunde ikke hun flytte til Steiro og rå i med moren som var skjelvhendt og skrøpelig?
     (Jens Hagerup Juvi 51 1928)
1.2 
ha herredømme, herske, regjere (over)
SITATER
  • jeg råder land og rige
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 35 1872)
  • når man af verden råder knapt den stribe muld man skygger over
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 135)
  • [min slekt har] rådet som konger
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 152 1874)
  • der råder en dæmon med evig magt
     (Henrik Ibsen Digte 136 1875)
  • overført
     
    dampskibet pløiede og ruggede i sjøgangen. Kun det ensomme blinkfyr raadede i kvelden
     (Jonas Lie Faste Forland 257 1899)
  • her skulle han herske, og her skulle han råde, og ingen, ingen i hele verden skulle kunne ta fra ham det stykke land som bare var hans
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
UTTRYKK
makta rår
se makt
1.2.1 
med preposisjonen for
 være herre (over)
SITATER
1.3 
overført
 være toneangivende
; herske
EKSEMPLER
  • den ånd som råder i partiet
  • under de rådende forhold
SITATER
  • der råder en så prisværdig offervillighed hos byens mindre bemidlede borgere
     (Henrik Ibsen En folkefiende 114 1882)
  • der råder ligesom en trolddom af lydløs stilhed over Nildalen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 288)
  • overført
     
    natten raadde havet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 159)
  • overført
     
    snart raadde mørket i min krok
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 79 1924)
  • det raadde bare et forstemmende øde
     (Gabriel Scott Alkejægeren 137 1933)
  • det råder den nokså utbredte misforståelse at …
     (Nationen 1938/183/3/7)
  • tollreduksjonen [skred] mot den tendens som fremdeles var rådende i britisk økonomisk politikk
     (Sverre Steen Det gamle samfunn 109 1957)
  • individene danner staten for sin egen frihets skyld … for at ikke den sterkestes rett skal råde
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • i ekteskapet må det være kjærligheten, men også fornuften, som råder
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
bare i fast uttrykk
 skaffe til veie
; sørge for
UTTRYKK
råde bot på
se bot
gi råd
SITATER
  • Peer var borte: ingen kunde mig råde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 95)
  • jeg råder Dem, at De anvender Deres indflydelse for at forhindre det
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 55 1879)
  • jeg skal raade dig
     (Sigrid Undset Kransen 191 1920)
  • lad kirken stå, det vil jeg råde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 154)
  • i brev til Brahms råder [Clara Schumann] ham i pengespørsmål, uspurt
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
UTTRYKK
råde fra
; gi råd om å unnlate, unngå (noe)
råde til
; gi råd om å gjøre (noe), handle (på en bestemt måte)
; anbefale
  • jeg råded dig igår til at gøre alvor af den sag
     (Henrik Ibsen De unges forbund 68 1874)
  • jeg råder deg til å ta deg i akt
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 218 1996)
  • gravide som får gjentatte blødninger … rådes til ekstra oppfølging
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
foreldet eller arkaiserende
 rådslå
SITATER
  • de skulde ha raadet sammen om at rydde væk min farbror
     (Sigrid Undset Kransen 156–157 1920)
     | ta livet av min farbror
  • jeg maa raade med Bjørn om dette
     (Sigrid Undset Kransen 286 1920)
  • [vi får] raade om at faa ham gift
     (Sigrid Undset Korset 277 1922)
foreldet eller arkaiserende
 lese (runer)
; tyde (vanskelige skrifttegn, gåte, hemmelighet e.l.)
SITATER
foreldet
 varsle
; fortelle
SITAT
  • jeg vil raade dig, hvad dette folk skal gjøre ved dit folk i de sidste dage
     (4 Mos 24,14; eldre oversettelse; 2011: varsle)
refleksivt
 
råde seg
 dialektalt
 kjøpe, skaffe seg
SITAT
  • [pengene kunne] være gode at ha og raade sig krøter for
     (Johan Bojer Samlede verker I 80)
UTTRYKK
rå seg med/til
dialektalt
 ta seg råd til
 | jf. råd
  • han mente nu selv at kunne raade sig til en sexæring
     (Jonas Lie Den Fremsynte 65 1873)
  • [han hadde] raadet sig med en ny kostbar kvern
     (Johan Bojer Samlede verker I 63)