rå substantiv MODERAT BOKMÅLen; råen, råer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall råen ubestemt form flertall råer FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[rå:] ETYMOLOGI av norrønt rá; trolig samme ord som rå BETYDNING OG BRUK dialektalt grenseskjell mellom to teiger | jf. råmerke
