pønitere
verb
MODERAT BOKMÅLpøniterte, pønitert, pønitering 
preteritum
pøniterte
perfektum partisipp
pønitert
verbalsubstantiv
pønitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pønite:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
angre og gjøre bot (for sine synder)
SITATER
-
pøniterende bødler som gjorde bot for «sine» synder
-
alvorlig talt, Enok! Nu har du da fastet og pønitert lenge nok. Alt må ha en ende