pønitentiarius
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pønitentiariusen, pønitentiarier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pønitentiariusen
ubestemt form flertall
pønitentiarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pønitensia:´rius]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin poenitentiarius (substantiv og adjektiv), avledet av latin poenitentia; se pønitens
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, i den katolske kirke
geistlig som leder det kirkelige botsvesen
; botsprest
SITAT
-
det [er] Hauk Tomassøn som er pønitentiarius