Det Norske Akademis Ordbok

påtrykke

påtrykke 
verb
MODERAT BOKMÅLpåtrykking
verbalsubstantiv
påtrykking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp
 trykke på
SITATER
  • skrivepapir og konvolutter [med] navn påtrykket
     (Terje Stigen Monolitten 149 1988)
  • overført
     
    han har påtrykt værket sin egen personligheds stempel
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug VIII 1883)
     | fra forfatters fortale
  • en bærepose med noen underlige bokstaver påtrykt
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 118 1997)
  • innpakningspapiret rundt isen [har] ingrediensene påtrykt
     (Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)