Det Norske Akademis Ordbok

påtreffe

påtreffe 
verb
BETYDNING OG BRUK
nå mest i passiv eller perfektum partisipp
 møte tilfeldig
SITATER
  • [tollvesenets båt] paatraff … de to [smugler]snekker for inngaaende
     (Nationen 1931/73/1/7)
  • bataljenes seierherrer og ofre løper lys levende omkring og kan påtreffes på hvert hjørne
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • det kranglende paret han hadde påtruffet like i nærheten
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • i umoden, ung tilstand kan stanksopp påtreffes som hekseegg i skogbunnen, som er gelatinøse, lyse og eggformede strukturer
     (Håvard Kauserud Soppriket 54 2021)