Det Norske Akademis Ordbok

påtalemakt

påtalemakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. nynorsk påtalemakt
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 rett, myndighet, makt til å reise påtale
; påtalemyndighet
2 
jus, især i bestemt form
 offentlig myndighet som har til oppgave å påtale straffbare handlinger
; påtalemyndighet
SITATER
  • påtalemakten anket dommen fra tingretten
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 36)
  • før 8. april 2014 var ingen tatt for en slik ulvejakt i Norge, tross lang innsats fra politi og påtalemakt
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 105 2021)