Det Norske Akademis Ordbok

påtale

Likt stavede oppslagsord
påtale 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:´talə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd tale; jf. substantivet påtale
BETYDNING OG BRUK
litterært
 gjøre innsigelser mot (for å forbedre, få slutt på noe)
; kritisere
SITATER
  • det er jo netop fordi tilfældet er enkeltstaaende, at jeg har paatalt det
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 203)
  • ventilationen blev paa stedet paatalt fra sakkyndig hold
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 7 1915)
  • [lagmannen] paatalte noksaa skarpt at ikke det lille barns dødsfald var blit mældt til autoriteterne
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 137 1917)
  • først satte hun sausemuggen så hardt ned at sausen skvettet ut over duken, og da Herman Schiele påtalte det, lot hun bollen med sausekjøtt falle ned slik at den sprakk i to
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • han måtte bare innse at han … ikke torde å påtale en elev som stønnet over hans undervisning
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
jus
 innbringe for retten
EKSEMPEL
  • påtale straffbare handlinger