påprakke
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
prakke (noe) på (noen)
| jf. prakke på
SITATER
-
meningen [med] husbesøkene er ikke å påprakke godtfolk politiske syn eller meninger(Sarpsborg Arbeiderblad 03.10.1964/1/7)
-
jeg kommer fra en sånn raddisfamilie der ungene ble påprakka alle slags bøker om fattige helter som ble opprørere(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)