Det Norske Akademis Ordbok

påminnelse

påminnelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; påminnelsen, påminnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påminnelsen
ubestemt form flertall
påminnelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til påminne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å minne noen på noe
SITAT
  • de mellomliggende versene [i Tor Jonssons dikt] med sine lapidariske påminnelser om norsk natur
     (Karin Gundersen Allegorier 22 1999)
2 
vekker
; varsel
EKSEMPEL
  • svenskenes store landskampseier var en kraftig påminnelse (om at …)
SITATER
  • jeg fik hans sidste paamindelse, mor! – et nakkedrag, saa jeg laa i fjæren
     (Jonas Lie Gaa paa! 344 1882)
  • fire ganger i døgnet ulte fabrikkpipene som en påminnelse om at tilværelsen forlangte mer enn meditasjon langs Ganges
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • nå holder han en lang tale full av formaninger, påminnelser og advarsler
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)