FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til påkjenning; annet
ledd perfektum partisipp av kjenne
BETYDNING OG BRUK
som bærer preg av å ha gjennomgått, opplevd en påkjenning
; medtatt
SITATER
-
nordmennene var sterkt psykisk påkjent etter et 8-timers artilleribombardement
-
én [okse er] død, to er påkjent og må nødslaktes, de øvrige ti er ok [etter en gjødselgassforgiftning](avisa-st.no (Sør-Trøndelag) 03.09.2008)