Det Norske Akademis Ordbok

påberopelse

påberopelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; påberopelsen, påberopelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påberopelsen
ubestemt form flertall
påberopelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:´berop(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til påberope, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å påberope seg (noe)
; det å påberopes
; henvisning, anførsel (som tjener som unnskyldning, støtte eller grunnlag)
SITAT
  • den karismatiske leders autoritet bygger på påberopelse av en indre, høyere kunnskapskilde
     (Terje Emberland Religion og rase 208 2003)