påberopelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; påberopelsen, påberopelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påberopelsen
ubestemt form flertall
påberopelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:´berop(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å påberope seg (noe)
; det å påberopes
; henvisning, anførsel (som tjener som unnskyldning, støtte
eller grunnlag)
SITAT
-
den karismatiske leders autoritet bygger på påberopelse av en indre, høyere kunnskapskilde(Terje Emberland Religion og rase 208 2003)