Det Norske Akademis Ordbok

pykniker

pykniker 
substantiv
BØYNINGen; pyknikeren, pyknikere
UTTALE[py´knikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til pyknisk, avledet med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person med tett kroppbygning og kort hals (i eldre psykologisk teori tillagt bestemte karakteregenskaper)
; person av pyknisk type
SITATER
  • [han var] pykniker av legemsbygning, stuttvoksen, bred og fyldig
     (Aftenposten 1938/459/3/2)
  • pyknikerens vanlige, syntone eller cyklotyme temperaments- og karakteregenskaper passer godt på Bjørnson
     | jf. synton og syklotym