Det Norske Akademis Ordbok

putter

putter 
substantiv
BØYNINGen; putteren, puttere
UTTALE[pø´t:ər], [pø`t:ər], [pu´t:ər], [pu`t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk putter; jf. putte og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
golf
 kølle med flat, loddrett hodefront til å putte med
SITAT
  • jeg tok baggen med mine fire køller, – en trekølle, to jern og en putter, – og la i vei
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 18 1960)