putter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; putteren, puttere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
putteren
ubestemt form flertall
puttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø´t:ər], [pø`t:ər], [pu´t:ər], [pu`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
golf
kølle med flat, loddrett hodefront til å putte med
SITAT
-
jeg tok baggen med mine fire køller, – en trekølle, to jern og en putter, – og la i vei