puster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pusteren, pustere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pusteren
ubestemt form flertall
pustere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`stər]
BETYDNING OG BRUK
2
også som sisteledd i sammensetninger
(belg)redskap til å blåse trekk i ildsted med
| jf. ovnspuster, peispuster
SITAT
-
jenten grov i asken efter glør, nørte på med næver, brukte pusteren, og tilslut satte hun trut og blaaste