Det Norske Akademis Ordbok

pussa

pussa 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[pu`s:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av pusse
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 påvirket av alkohol
; beruset
SITATER
  • han var passelig «pussa», men jeg fik ham … med mig hjem
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 18 1923)
  • spøkefullt
     
    skopussen begynte, også de gule ble pussa. Like pussa som eiermannen
     (Einar Rose Rose-boka 34 1941)
  • ingen må vise seg tilsjasket, mens en dagen etter fritt kan tilstå en hvilken som helst tilstand fra pusset eller polert til «full som et egg»
     (Paul Lorck Eidem En herre på byen 60 1941)
  • å være drita full var flaut …, men [ikke] å være litt pussa på lørdagen
     (Per Petterson Månen over Porten LBK 2004)