puss
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pusset, puss 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pusset
ubestemt form flertall
puss
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pus:], [pu:s]
VARIANTpus
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt pus (med lang u), svensk puss (alminnelig
i sammensetningen vattenpuss); av uviss opprinnelse;
muligens beslektet med pytt
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
vannpytt
SITAT
-
«hver grop og hvert pus» i disse strøg var dørgende fulde af krebs(Konrad Dahl Eda Mansika 9 1875)
2
dialektalt
hengemyr