Det Norske Akademis Ordbok

pure

pure 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pure, adverb til purus 'ren', jf. pur
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet, særlig i uttrykk for avvisning, nektelse
 fullstendig
; ubetinget
; uten videre
SITATER
  • [han] blev pure avvist
     (Samtiden 1926/195 Karl Johanssen)
  • dette [ble] også pure negtet
     (Tidens Tegn 1930/225/10/6)