puppesprekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd pupp
BETYDNING OG BRUK
muntlig
fure, sprekk mellom kvinnebryster
; kløft
| jf. rumpesprekk
SITAT
-
han tittet stjålent ned i puppesprekken på henne som alltid sitter i den midterste kassen [på supermarkedet]