pupp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; puppen, pupper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puppen
ubestemt form flertall
pupper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pup:]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens lydord; jf. dialektalt pappe 'patte'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kvinnebryst
SITATER
-
forbløffe verden med bugnende pupper og hoftevrikk(Dagbladet 1970/153/17/1)
-
da jeg var fjorten, hadde jeg svære pupper
-
jeg [suget] kraftigere til og kjente hvordan den glatte puppen vokste inne i munnen min
-
jeg får et glimt av den ene puppen hennes, den hvite randa etter bikini-overdelen og den store, rødbrune brystvorta
-
den første jenta [i missekonkurransen], ei forskremt ei fra Skjåk med store pupper
-
magen var fortsatt flat, og puppene små og faste
-
jeg kjenner puppene hennes mellom oss(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
-
pupper kommer i alle størrelser, fasonger og farger(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 19 2019)
-
en smal, sort kjole som viste frem en god del skuldre og pupper(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 423 2019)
UTTRYKK
gi pupp
muntlig
gi bryst
; amme
-
hun sluttet å gi Lydia pupp. Og … Lydia sluttet å gråte
full pupp
overført, slang
alt sammen
; hele pakka
-
[henne] vil jeg flytte sammen med, få barn sammen med og kjøpe Volvo sammen med! Full pupp!(Frode Øverli Pondus. Flat firer 61 2004)