Det Norske Akademis Ordbok

puns

puns 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; punsen, punser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punsen
ubestemt form flertall
punser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Punze, via italiensk punzone, fra latin punctio (genitiv punctionis), verbalsubstantiv til pungere 'stikke'
BETYDNING OG BRUK
herdet metallstempel med pigger under, brukt til preging av metall eller lær
; punsel
SITAT
  • [slå] puntzen direkte mot en ugrunnet plate
     (Mårten Berg Grafikkhåndbok 21 1983)