Det Norske Akademis Ordbok

punktlig

punktlig 
adjektiv
BØYNINGpunktlig
UTTALE[po`ŋtli], [pu`ŋtli], [po`ŋktli], [pu`ŋktli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk pünktlich; jf. punkt og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som (alltid) innfinner seg på avtalt, bestemt tidspunkt
; presis
SITAT
  • den minste forsinkelse eller forhindring, og han har vært på tråden. Punktlig som en klokke
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
1.1 
som er pinlig nøyaktig (særlig med hensyn til tiden) i oppfyllelsen av sine plikter
EKSEMPEL
  • en punktlig betaler
SITATER
  • jeg har fornyet som en punktlig mand
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 45 1873)
  • han [var] en punktlig og pliktoppfyllende ekspeditør på Vinmonopolet, men som student var han en døgenikt
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
2 
som skjer, gjøres, inntreffer til rette tid
EKSEMPEL
  • punktlig betaling, levering
SITAT
  • mammas innsats over grytene skulle verdsettes ved punktlig oppmøte og god appetitt, men ikke for god
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)