punksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; punksjonen, punksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punksjonen
ubestemt form flertall
punksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puŋkʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin
innføring av hulnål gjennom hud eller slimhinne (f.eks.
for å ta blod- eller ryggmargsprøve)
| jf. lumbalpunksjon