Det Norske Akademis Ordbok

punk

Likt stavede oppslagsord
punk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; punken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pøŋk]Uttale-veiledning
VARIANTpønk
ETYMOLOGI
fra engelsk punk, i amerikansk-engelsk (slang) med grunnbetydning 'verdiløs (ung) mann; skurk'; eller forkortet form av punkrock
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 rå, aggressiv form for rockemusikk oppstått i England og USA i 1970-årene, bl.a. kjennetegnet ved (korte og) raske sanger, (forholdsvis) enkel, nedstrippet instrumentering og tekster som uttrykker sosial og/eller politisk kritikk
SITATER
  • [han] trykket ned en knapp på kassettspilleren på nattbordet. Full styrke. Punk
     (Tore Tveit Å elske en løvetann 57 1980)
  • å rakke ned på pønk og pønkere [ble] populært
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 168 1987)
  • jeg er vokst opp med to-greps punk, og det nærmeste jeg har vært symfoni er [progrock-bandene] Yes og King Crimson
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
punkkultur
SITAT
  • mens jeg var for ung til pønken, var jeg for gammel til skateboard og partydop
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2.1 
stil, holdning, væremåte e.l. som er typisk, særegen for punkere og punkkulturen
SITATER
3 
kollektivt
 punkere
SITAT
  • [blant] punken protesterer man ved å barbere av seg hodehåret
     (Bergens Tidende 1980/4/4/1)