Det Norske Akademis Ordbok

puner

puner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puneren, punere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puneren
ubestemt form flertall
punere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin punus 'kartager'; se punisk
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 føniker
2 
kartager
SITATER
  • man [kunne] igjen håpe å slå det forhatte kjøbmannsfolket fra Karthago og de andre, slå dem … i punernes eget hjemland
     (Samson Eitrem Mysteriereligioner i antikken 121 1942)
  • paa dette streiftog havde man truffet vilde stammer, som endnu dyrkede Moloch, som punerne i sin tid havde lært dem, var Gud
     (Johan Frederik Vinsnes Johannes og Helena 136 1909)