Det Norske Akademis Ordbok

punche

punche 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpunchet, punchet, punching
preteritum
punchet
perfektum partisipp
punchet
verbalsubstantiv
punching
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø`nʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk punch 'stikke, gjennomhulle, skubbe, slå', til substantivet punch; se punch
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk, it, om tidligere forhold
 overføre data til hullkort eller hullbånd
SITATER
  • punchedamen skal … assistere hullkortsjefen med planleggingsarbeid og punche grunnkort til plukkarkiv
     (Arbeiderbladet 1957/93/12/7 avertissement fra Norsk Medisinaldepot)
  • hullene er bare opplysninger som punches (slåes eller stikkes) inn på kortet
     (Glåmdalen 1969/39/6/1)
2 
skrive, registrere (ved å trykke på knapper på tastatur e.l.)
; taste
SITAT
  • under Drammen punchet han inn Tofte, men fant ingen med Adam eller Artur til fornavn
     (Fredrik Skagen Skrik 53 1994)
3 
muntlig
 slå hardt
; delje
SITATER
  • [han] griper meg rundt halsen i et kvelertak og pønsjer meg over skallen
     (Kyrre Andreassen Barringer 65 1999)
  • [han] forsøkte som best han kunne å punsje ballen tilbake opp i Lord Of The Rings-flipperspillet
     (Jon Øystein Flink Bort med den dagen da Jón ble født! 25 2004)