Det Norske Akademis Ordbok

puger

puger 
substantiv
BØYNINGen; pugeren, pugere
UTTALE[pu:`gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av puge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som skraper sammen penger og ikke gir slipp på dem
; gnier
 | jf. pengepuger
2 
person som kjøper opp varer og holder dem tilbake for å skru prisen opp
 | jf. kornpuger