Det Norske Akademis Ordbok

pudding

pudding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puddingen, puddinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puddingen
ubestemt form flertall
puddinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`d:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk pudding, trolig fra anglonormannisk bodeyn, bodin'pølse', av uviss opprinnelse; jf. også dansk form budding, fra fransk boudin 'blodpølse', av gammelfransk boudin 'pølse', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
matrett av halvfast masse kokt eller stekt i form
 | jf. blodpudding, fiskepudding, karamellpudding, kjøttpudding, plumpudding, sjokoladepudding
EKSEMPEL
  • de spiste pudding til dessert
SITATER
  • [jomfru Skaulie] skal være saa uhyre flink baade til at lave ise og gelee og have perfectionneret sig rasende i al slags buddinger
     (Theodor Reginald Norske Noveller 3 105 1847)
  • jeg har endnu ikke glemt smagen af de stykker budding, som madame Lie lagde paa min tallerken
     (Conradine Dunker Gamle Dage (1909) 75)
  • puddinger av fisk og kjøt
     (Knut Hamsun Artikler 204 1939)
  • det var grønnsaksuppe, fersk fisk og hvit pudding til middag
     (Max Mauser En hai følger båten 8 1939)
  • da Therese skulle servere desserten, en rød pudding, mistet hun den første porsjonen i fanget til Fritz Olbrich
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
UTTRYKK
pudding i bena/beina
muntlig
 mo, skjelven i bena
  • jeg var ør i huet av den dundrende musikken, og passe pudding i beina
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 7 1995)
2 
overført, muntlig, nedsettende
 slapp og dvask person
SITATER
  • dere har vel ikke tenkt å la dere plukke på nesa av noen sånne puddinger
     (Jon Ewo Uten filter 77 1998)
  • Erik Solér kaller Hareide en pudding
     (Fædrelandsvennen 28.03.2008/2)
2.1 
overført, muntlig, spøkefullt
 spedbarn