publisitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; publisiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
publisiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[publisite:´t]
ETYMOLOGI
jf. tysk Publizität, engelsk. publicity, fransk publicité; fra middelalderlatin publicitas (genitiv publicitatis) 'offentlighet', avledet av publicus 'offentlig, allmenn'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
offentlig oppmerksomhet
EKSEMPEL
-
forsøke å unngå negativ publisitet
SITATER
-
alt er planlagt og det bør gjerne få den størst mulige publisitet(Morgenbladet 1932/466/1/4)
-
alkoholiske, narkotiske og seksuelle utskeielser hadde fått svær publisitet
-
det er ikke det at han personlig er glad i publisitet, men det må til av økonomiske grunner, bedyrer [Jens Bjørneboe](Tore Rem Født til frihet 340 2010)