psykolog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; psykologen, psykologer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
psykologen
ubestemt form flertall
psykologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sykolå:´g], [psykolå:´g]
BETYDNING OG BRUK
1
psykologi
person med psykologi (læren
om tanke- og følelsesprosesser og tilhørende adferd) som fag, som
forsker eller terapeut
SITATER
-
de fleste psykologer er klar over at det er mest fruktbart for den psykologiske forskning å kombinere opplevelsesstudium og atferdsstudium
-
den sveitsiske psykologen J. Piaget har studert barns oppfatning av verden og har vist hvordan de tillegger tingene liv og oppfatter døde ting som levende
-
sosionomer, psykiatere, pleiere, psykologer, sosiologer, pedagoger, barnevernsnemnder, barneombud og likestillingsombud, sosialkuratorer og politimenn fungerer som normaliseringsteknokrater
-
hvordan kan jeg vite at jeg bør gå til psykolog?(oslopsykologen.no 2014)
-
alle kommuner [har] en helsestasjon for ungdom med helsesykepleiere, og ofte også lege og psykolog(Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 259 2021)
-
psykologen svarer ikke, bare nikker. Skriver noe i boken sin og ser på meg(Alexander Kielland Krag Litt redd, bare 121 2021)
2
menneskekjenner
EKSEMPEL
-
han er ingen stor psykolog
SITATER
-
Shakespeare [er] en umoderne psykolog
-
nå var psykologen i Skei våknet for alvor; han var bomsikker på at det var noe uoppklart i hennes forhold til denne moren