Det Norske Akademis Ordbok

mentalitet

mentalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mentaliteten, mentaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mentaliteten
ubestemt form flertall
mentaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mentalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk mentalité, avledet av mental, se mental og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
mental innstilling
; tankesett
; sinnstilstand
EKSEMPEL
  • primitiv mentalitet
SITATER
  • vårt telegram fra Los Angeles viser Amerikas mentalitet på en forferdende måte
     (Dagbladet 1932/177/2/4)
  • Chaucers Canterbury Tales, et verk som for [Undset] ble en av inngangsportene til middelalderens mentalitet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 99 1997)
  • [William Faulkner] har skrevet at sørstatene ikke er en region, men en mentalitet
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • en holdningsendring, en ny mentalitet, en forandret psyke
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • gravalvoret, sintheten og pøbelaktigheten … var grunnleggende trekk ved norsk mentalitet, mente forfatteren
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 221 2014)