Det Norske Akademis Ordbok

pryd

pryd 
substantiv
BØYNINGen; pryden
UTTALE[pry:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt prýði, til prúðr, se prud
BETYDNING OG BRUK
noe som gjør (noe) vakrere
; forskjønnelse
; pynt
SITATER
  • den [rødmalte sjefsgården] var blevet som en hel pryd
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 255 1883)
  • [et bord] som efter kjenderes dom vilde være en pryd for et museum
     (Alexander L. Kielland Fortuna 13 1884)
  • [Bislett stadion] kler Oslo, som en pryd
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • været var grått og det meste av hagens pryd lå ennå i dvale
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
UTTRYKK
(ikke noen) pryd for øyet
(ikke spesielt) vakker å se på
  • en gang var hytten en pryd for øyet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • grovt uthamret og skjødesløst malt var [tinnfuglen] ikke akkurat noen pryd for øyet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
overført
 person som det står glans av, som man kan være stolt av
SITATER
  • [sangerinnen] vilde være en pryd for de største scener
     (Nationen 1934/300/3/4)
  • han var gammel i tjenesten, en pryd for landets pliktoppfyllende men noe tørre embedsstand
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)