Det Norske Akademis Ordbok

pynt

Likt stavede oppslagsord
pynt 
substantiv
BØYNINGen; pynten, pynter
UTTALE[pynt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk pünt 'spiss, odde', fra middelalderlatin puncta 'spiss', avledet av pungere 'stikke'; se punkt
BETYDNING OG BRUK
1 
ytterste spiss av nes
; ytterste fremspring av land, fjell e.l.
; odde
 | jf. nordpynt, sørpynt
EKSEMPEL
  • seile utenom pynten
SITATER
  • ved klippeborgen paa den steile pynt
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 261)
  • [hun gikk] i stærk vind ud paa den nærmeste pynt
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 353)
  • den trygge havn, hvor pynter og høie klipper lunede mod vind og bølger
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 208 1879)
  • paa en pynt af [holmen] laa en gammel mand slængt tilbage i græsset
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 1 10 1899)
  • vi måtte nesten hver kveld ut på … pynten og se en sol gå ned over havet i vest
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
ytterste fremspringende kant av fjell eller bakke
EKSEMPEL
  • stå ute på pynten
SITAT
  • da de kommer ut forbi pynten [av isfjellet] ser de luksusdamperen
     (A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)
     | fra novellen En nokså farlig oplevelse
3 
overført
 ytterste grense av noe
SITAT
  • De finder nok bedriften svævende på det tilladeliges pynt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 124)