provokant
substantiv
BØYNINGen; provokanten, provokanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
provokanten
ubestemt form flertall
provokanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[provoka´nt]
ETYMOLOGI
fra tysk Provokant, fra latin provocans (genitiv provocantis), presens partisipp av provocare, se provosere
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
saksøker
; klager
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 167