Det Norske Akademis Ordbok

protesjé

protesjé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; protesjeen, protesjeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
protesjeen
ubestemt form flertall
protesjeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[protəʃe:´]Uttale-veiledning
VARIANTERprotegéInformasjon (skjult protesje)
ETYMOLOGI
fra fransk protégé, perfektum partisipp av protéger 'protesjere'; se også protesjere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som blir begunstiget, vernet om av en annen (innflytelsesrik, velstående, mer erfaren person)
SITATER
  • [han følte det sårt] at hans protegé ikke længer kom til ham hverken med sine sorger eller glæder
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 112)
  • morens norske protegé
     (Sigrid Undset Vaaren 67 1914)
  • en hellig søndag, da den gamle og hans protegé hadde spist den obligate oksestek sammen
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 38 1929)
  • ville [Metropolitan-operaen] ha [Kirsten] Flagstad, måtte den også ta hennes protesjé [Edwin McArthur til dirigent]
     (Aftenposten 01.02.1985/6)
  • jaså, er du blitt hennes protesjé nå, faen så plutselig det kom
     (Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)