prosjektil
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; prosjektilet, prosjektiler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prosjektilet
ubestemt form flertall
prosjektiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proʃekti:´l]
ETYMOLOGI
via tysk Projektil, fra fransk projectile, til latin projicere 'kaste
frem'
BETYDNING OG BRUK
legeme som slynges ut av skytevåpen (f.eks. kule, granat)
EKSEMPLER
-
massivt prosjektil
-
ballen føk som et prosjektil
SITATER
-
her suste ingen granater, ingen prosjektiler eksploderte i min nærhet
-
overførttankene går som prosjektiler. Hundre tanker i hodet på en gang, alle sammen like klare, like skarpe, like uhyggelig distinkte
-
det [kom] som en prosjektil en bil i rasende fart fra venstre inn i [sikkerhets]kolonnen, rett foran den bilen Gro satt i(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
-
dørstålet [var] så tykt at prosjektilet fra en pistol ikke ville trenge igjennom(Eystein Hanssen Kokong 343 2021)
UTTRYKK
sprengfylt prosjektil
prosjektil fylt med sprengstoff
hult prosjektil
prosjektil med rom til sprengstoff
kaldt prosjektil
prosjektil uten sprengladning