Det Norske Akademis Ordbok

prosedyre

prosedyre 
substantiv
BØYNINGen; prosedyren, prosedyrer
UTTALE[prosədy:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk procédure; til prosedere
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jus
 det å føre en sak for retten
; det å prosedere
SITAT
  • i mange år drev jeg nesten bare med prosedyre
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
1.1 
partenes (i praksis deres sakføreres) skriftlige eller muntlige innlegg under en rettssak, især etter avhør og bevisførsel
; saksbehandling for retten
; sakførsel
EKSEMPEL
  • aktors prosedyre
SITATER
  • jf.
     
    vår diskusjon med [NN] er nu nådd til det punkt, at den holder på at utarte til prosedyre
     (Tidens Tegn 1938/129/3/5)
  • i prosedyrene snakkes det et juridisk språk som går langt over hodene [på ungdommen]
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • dette var det siste vitnet før prosedyrene
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
fastlagt, systematisk fremgangsmåte
 | jf. nødprosedyre
EKSEMPEL
  • følge standard prosedyre
SITATER
  • – Han må obduseres, sa lensmannen og så i gulvet. – Det er vanlig prosedyre ved selvmord
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • [diskutere] reformer i de prosedyrene som styrer presidentvalget
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
  • på de fleste sykehus er det egne prosedyrer for å ta hånd om foreldre som har mistet et barn
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)