Det Norske Akademis Ordbok

prosedere

prosedere 
verb
BØYNINGprosederte, prosedert, prosedering
UTTALE[prosəde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin procedere, grunnbetydning 'skride frem'; jf. fransk procéder, tysk prozedieren
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jus
 (på vegne av en part) fremlegge en sak for retten
; føre prosess
EKSEMPEL
  • prosedere en sak for retten
SITATER
  • [om De kunne] procedere for høiesteret med de andre advokaterne
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 266)
  • en eller anden celeber retssag skulde procederes af en eller anden celeber advokat
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 266 1896)
  • Arne Sunde … var en av våre prosederende advokater under den omstridte Grønlandssaken for domstolen i Haag i 1932
     (Sjur Lindebrække Tro og tillit 63 1983)
  • jeg fikk lov til å prosedere mange prinsipielle saker for Høyesterett
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2 
særlig jus
 bruke som (hoved)argument
SITATER
  • jeg [hadde] stått i fare for å prosedere en slags klasse-etnosentrisme
     (Karin Sveen Klassereise 205 2000)
  • i rettssakene hadde forsvaret i liten grad prosedert på ytringsfriheten
     (Tore Rem Født til frihet 276 2010)