proposisjonell
adjektiv
BØYNINGproposisjonelt, proposisjonelle 
nøytrum
proposisjonelt
flertall
proposisjonelle
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proposiʃone´l:]
ETYMOLOGI
avledet av proposisjon med suffikset -ell
BETYDNING OG BRUK
1
særlig filosofi, matematikk
som logisk (gjennom påstand,
læresetning) kan bevises som sann
SITATER
-
en intellektualistisk tilnærming til moralpsykologi, hvor godhet er viten av proposisjonell karakter, og hvor individet kan oppnå denne simpelthen ved å utvide sitt intellekt(Norsk Filosofisk Tidsskrift 2007/nr. 1–2/144)
-
man kunne prøve å trekke et skille ved å hevde at filosofien er proposisjonell, det vil si at den påstår at noe er sant, mens skjønnlitteraturen bare fremstiller fiksjoner eller uttrykker følelser(Lars Fr. H. Svendsen Hva er filosofi 66 2010)
2
språkvitenskap
som gjelder proposisjoner, dvs. ord, ytringer med et meningsinnhold som kan vurderes som sant
eller usant
SITAT
-
[ord som] er proposisjonelt tomme (dvs at de mangler semantisk innhold)(Bøygen 1995/nr. 1/31)